Random chicks

En jeg jobber med sa til en kamaret som var på besøk: "Bare inviter non bitches t fæsten ikveld hvis du har lyst til det". Jeg stod rett ved siden av, så jeg så litt spørrende på dem begge og sa "Bitches?". Kameraten til min kollega rødmet litt og sa at han ikke pleide å si sånt, men min kollega fortsatte ufortrødent: "Bithces, det e det vi kalle random chicks som vi har me på fæstan vårres, ikke for det altså, det er greit med pølsefest, men d e litt kjdli i lengden". Trenger jeg si mere?

Malebrain

Et nytt uttrykk jeg akkurat har lært- brukes slik; "åh, det der var skikkelig malebrain altså" o.l.

Poesi

For å lage poesi
må man ha noget at si
så har disse ord en vekt
så har disse ord verdi
falle falle falle-ra
falle falle falle-ri

Sko og vær

Den siste uka har følgende skjedd; jeg tar på småsko man går barbeint i når jeg drar på jobb. Når jeg går fra jobb striregner det og jeg må pent spasere rundt barbeint og bløt på beina resten av dagen. Jeg tar på meg støvler når jeg går på jobb. Når jeg går fra jobb er det strålende sol og jeg er den eneste som drasser rundt på meg selv i store støvler i solskinn. Trøndelag altså. Jeg elsker det, men av og til ligner det på et svært turbulent forhold.

Legge måker for hat

Jeg har aldri vært en spesielt stor fan av måker, og denne årstiden gjør ikke sitt for å bedre på inntrykket. Igår var jeg ute og jogget da jeg ikke ble annet en angrepet av en måke. Den suste mot meg med forferdelige hyl. Jeg så meg rundt i villrede etter et tre eller noe annet å gjømme meg bak. Det eneste i umiddelbar nærhet var en middelaldrende mann. Jeg sprang over gata mens jeg hylte værre enn måken, og klamret meg til ham. Måken sirkulerte noen ganger over oss med et olmt blikk, før den forsvant. Mannen lo og sa på kav trøndersk "Nei, herre oppleve æ itj kvar dag nei, du må itj vorrå rædd for dæm, dæm skjønne d sjø!". Jeg prøvde å forklare meg, men det kunne jeg spart meg, frykten stod nok like klart skrevet i øynene mine som neonskilt en mørk natt. Han var en gentlemann like fult, og gikk med meg et par hundre meter til måken ikke lenger var å se. Men joggeturen var spolert, og måkehatet har ikke blitt mindre. Hadde jeg hatt et gevær hadde jeg ikke nølt med å skyte ned et par eksemplarer av arten. Og dette innlegget er alt annet enn ironisk ment.

Smak av barndom

Ti smaker jeg forbinder med barndom:

- røkt, kokt torsk, med eggesmør
- mammas seigryte uten alt for mye smak
- kanelsnurrer
- ferske rundstykker med jordbær og sukker på
- napoleonskake (fra Bristol cafe)
- kremboller med sjokoladetrekk
- Bug
- Mormoren til Rebeckas "mormorprim"
- surmelk og flatbrød
- egg i kopp

Hyllest til dans

Skulle egentlig lagt inn musikkvideoen "Weapon of choice" med Fatboy Slim, men det gikk ikke, søk bare på den selv. Så som en liten erstatter får dere denne fantastikse scenen fra "Napoleon Dynamite":

Nedtur

Nedtur å oppdage at det er en gruppe på facebook med navnet "Mahnamana!" hvor de hyller de to foregående videone. Nedtur å oppdage at jeg joiner.

Office versus Muppets

Inspirert litt av Terese og litt av Arne legger jeg ut disse to...tihi!

Møte nye mennesker

Å møte nye mennesker og kjenne at ja, det er artig og bra, det er noe av det beste med å være menneske. Det kan innebære så mangt å kjenne kontakt. Det har i det siste for meg vært blant annet å leike speilleken med en rik, belgiks buinessmann, danset en duett med ei dame fra USA uten å snakke om det først, gitt bort tyggis til en 7/11 gutt, smilt til opptil flere fremmede, og en av dem smilte ikke tilbake selv om jeg smilte opptil tre ganger, det har aldri skjedd før. Jeg har danset med mange, og også tenkt på endel jeg kjenner. Og når jeg har lest "Sofies verden" har jeg tenkt at nå, nå møter jeg mennesker som har levd, men som også på et vis lever egentlig, for tankene deres er jo fortsatt her.

Og på AIN-konferansen jeg var på i helga var det et stort ark på veggen der man kunne tegne en boble med sitt eget navn, og så kunne man tegne streker til andre navn etter som man fikk kontakt med og ble kjent med andre, og når konferansen var ferdig diksuterte jeg med en av mine nye bekjentskaper hvorvidt vi skulle beholde dette arket eller kaste det. Det var jo tross alt et flott ark som synliggjordee alt som hadde skjedd gjennom helga. Men litt vidløftig sa jeg "We dont need to keep the map, because what is needed to be kept will be kept, the connections between the people will continue event thoug this paper doesnt", og så lo vi rått. Men sånn er det. Jeg har tegnet nye streker mellom meg og levenede, og de som har levd den siste tia. Pompøst sagt kan man si at det er da man kjenner seg rik. I det siste har jeg fått føle meg veldig rik. Og jeg er takknemlig.