Møte nye mennesker

Å møte nye mennesker og kjenne at ja, det er artig og bra, det er noe av det beste med å være menneske. Det kan innebære så mangt å kjenne kontakt. Det har i det siste for meg vært blant annet å leike speilleken med en rik, belgiks buinessmann, danset en duett med ei dame fra USA uten å snakke om det først, gitt bort tyggis til en 7/11 gutt, smilt til opptil flere fremmede, og en av dem smilte ikke tilbake selv om jeg smilte opptil tre ganger, det har aldri skjedd før. Jeg har danset med mange, og også tenkt på endel jeg kjenner. Og når jeg har lest "Sofies verden" har jeg tenkt at nå, nå møter jeg mennesker som har levd, men som også på et vis lever egentlig, for tankene deres er jo fortsatt her.

Og på AIN-konferansen jeg var på i helga var det et stort ark på veggen der man kunne tegne en boble med sitt eget navn, og så kunne man tegne streker til andre navn etter som man fikk kontakt med og ble kjent med andre, og når konferansen var ferdig diksuterte jeg med en av mine nye bekjentskaper hvorvidt vi skulle beholde dette arket eller kaste det. Det var jo tross alt et flott ark som synliggjordee alt som hadde skjedd gjennom helga. Men litt vidløftig sa jeg "We dont need to keep the map, because what is needed to be kept will be kept, the connections between the people will continue event thoug this paper doesnt", og så lo vi rått. Men sånn er det. Jeg har tegnet nye streker mellom meg og levenede, og de som har levd den siste tia. Pompøst sagt kan man si at det er da man kjenner seg rik. I det siste har jeg fått føle meg veldig rik. Og jeg er takknemlig.