Solarium

Jeg har de siste to, tre ukene begitt meg inn i solarimbruningens verden. Ikke viste jeg at den var så komplisert som den har vist seg å være. Ok, så hadde jeg litt solariumsskrekk allerde før start fordi jeg engang la meg i et solarium uten briller, noe so resulterte i at jeg ble ganske blenda, og sprang ut av rommet jeg lå i i skrekk. Men nå skal jeg snart til Hellas, og jeg trenger et lite grunnlag før den greske sol skal gjøre meg om til den vakreste Afrodite av dem alle.

Uansett. Janne tok meg med til solraiumet på Rosenborg og gav meg briller og forklarte meg hvordan det hele går til. Man vasker senga, legger seg ned og venter på at den begynner. JEg gjorde så, både en og to ganger. Og jeg trodde at "dette fikser jeg, solarium er ingen utfordring". Helt til Janne igår kom med uttalelsen: " Ja, det er jo mange som får litt klaus av å ligge i solarium da" Jeg sa: "Klaus, hvorfor det?" Janne sa: "Jo, fordi det er jo litt skummelt når man trekker ned lokket." Og da skjønte jeg det, det var ikke rart jeg ikke hadde merka særlig mye til solariumsskrekken (eller fargen), jeg hadde ikke trukket ned lokket noen av gangene jeg hadde vært der...

Men idag var jeg der igjen, og jeg trakk ned lokket, og jeg overlevde. Gi meg et par ganger til, så er jeg klar for de greske øyer!