Jeg og Carina, eller var det Janne, jeg husker ikke, hadde en samtale om å være rar. Og den foregikk omtrent slik;
J; Jeg får gankse ofte høre at jeg er rar.
C: Ja, det får igrunnen jeg også når jeg tenker meg om.
J. Ja. Hmm...
C: Det er igrunnen ganske frekt å gå rundt å kalle folk rar.
J. Ja. Men vi får vel ta det som et komplement tross alt.
Og ikke nok med det. Hva tror dere en av mine kolleger på Obs!Elektro kalte meg i dag; jo, nettop: Rara.
What can I say? I`m weard. (Og det høres jo enda mer betryggende ut på engelsk!)
Ja, det var vi som hadde den samtalen. Du er rar, assa!
ReplyDeleteSyns fortsatt at ordet rar er noe av det fineste man kan kalle folk.
ReplyDeleteNår jeg sier det er det ihvertfall (nesten) alltid et kompliment!
Du er rar du Janne - på en utrolig bra positiv måte!!! ;)
Jeg bruker også å si til folk at de er rare, og jeg mener det helt seriøst at det er positivt!!!! Bittelittelitt negativt, men 99% positivt ;-)
ReplyDeleteRart med folk i Norge. Vi har laga så mange ramma for korsn folk ska oppfør sæ. Ka som e okei å gjør og sei og sånt. Hvis man bevege sæ uttafor dæm teite ramman så e man plutselig rar..? Æ bli kalt rar, bærre fordi æ våge å vær mæ sjøl og itj gidd å følg aill etikettan på korsn et stk vanlig beskjedent normalt sivilisert norskt menneske bør oppfør sæ. Æ gidd itj å ta det te mæ. Æ e høylytt, impulsiv, barnslig og itj redd for å stikk mæ ut og hvis det innebære at æ OG du bli kalt rar så får vi ta det som et kompliment på at vi tør å vær oss sjøl! Amen
ReplyDelete