April 23, 2008

Øye og lys

5 comments:

  1. En kveld, en av parken stier,
    solens siste stråler mellom
    trærnes lys har nådd ditt øye,
    du ser på meg.

    Fengslet står jeg, bare venter
    på at du skal blunke, dette
    mørke i det hvite skremmer
    meg, du vet det.

    For der, i det mørke midtpunkt
    speiles jeg, jeg har blitt fanget
    din sjels speil meg holder fjetret
    slipper ikke.

    Kanskje er det lyset, kanskje
    er det bare i min tanke?
    Likevel, jeg drømmer at du
    aldri slipper.

    ReplyDelete
  2. Hvem er denne poet som som vakkert skriver? Oh, gi deg til kjenne jeg ber!

    ReplyDelete
  3. Din sjels speil holder meg fjetret?

    HVA I ALLE DAGER!

    ReplyDelete
  4. Hey, gimme a break! Det gikk kanskje litt fort...

    ReplyDelete
  5. Fort, som i fort og gæli da jeg skrev det, altså. Jeg tror jeg vet hvorfor ordet kom inn. I et annet dikt jeg var borti er øyne koblet til et likelydende ord, selv om det ikke er helt samme betydning. Her Petrarca i engelsk oversettelse:

    "Blessed be the day, the month, the year,
    the weather, the season, the hour, the time,
    that beautiful country and the place where I was struck
    by the two lovely eyes that have put fetters on me (...)"

    (Fetters betyr lenker.)

    ReplyDelete