Etter to timer med flere spørsmål enn svar, er Terese og jeg enige om en ting; denne filmen var en complete vaste of time. Vi anser oss selv som to ganske oppegående personer, med lang fartstid inne filmens verden. Greit nok, det var kanskej fredags ettermiddag, og de små grå var kanskej litt sløvet, men likvel, denne filmen gikk oss over hodet. Vi vurdrere nå å bruke to nye timer av livet vårt på å se filmen en gang til, bare for å dobbelsjekke om det er vi som er uintligente, eller filmen som er dårlig. Men dog, er det verdt det? Nei, er Tereses kontante kommentar. Og jeg er enig. På omslaget står det at dette er en intligent, intrikat og spennende film fra første scene. "Og med en intensitet som ikke slipper taket før historien er slutt". Vi kjente ikke noe av denne intensiteten, utenom i en ekkel scene der en av filmens hovedpersoner får neglene dratt ut i tortur. Vi hadde håpet denne filmen ville berike våre sinn, og gi oss større innsikt i oljeverdenen, og alt hva det medfører (som jo viser seg å være nettopp alt), men vi skjønte ingenting. Utrolig hvor beskrivende denne filmen kan være for våre liv. På coveret står det også "Ikke stol på noen!" Men en ting vil vi si; stol på oss! Denne filmen er ikke verdt tia di!
No comments:
Post a Comment