Fredag satt jeg barnevakt for blant annet dette mitt lille, søte, tantebarn. Min søster og jeg satt og pratet litt, og da bryter Lea inn og spør meg så uskyldig som bare barn kan;
- Tante Janne, når skal du få barn da?
Jeg svarer så godt jeg kan;
- Syns du ikke jeg skal finne meg en kjæreste først?
Da svarer hun, og resten av samtalen er litt deprimerende;
- Er det ingen som vil ha deg?
- Tror du ikke noen vil ha meg? Kanskje jeg bare ikke har truffet han jeg skal gifte meg med enda.
- Jammen tenk hvis du aldri møter noen tante Janne. Tenk hvis du blir gammel og ingen vil ha deg........
Jada. Sånn er det å være tante og barnløs.
Det er klart at ting ikke stemmer helt i et barns hode når den kuleste tanta i verden ikke har en mann:)
ReplyDeleteNår jeg var liten så var det en dame jeg likte skikkelig godt. Ho var kjempeflink med barn og greier, vettu. Men ho hadde ingen mann, og det var noe som gikk skikkelig inn på meg... Ble bekymra for ho, lissom. Og det endte med at jeg fortalte ho hvor lei meg jeg var for at ho ikke hadde noen mann.... hehe.
I ettertid ser jeg jo saken fra en litt annen side kan du si:)