Begravelse

I dag skal jeg ibegravelse til ei jente fra ungdomskolesklassen min. Hun tok selvmord forrige fredag. Det føles helt rart at hun er død, og jeg lever. Veldig meningsløst. Vet ikke hva jeg skal skrive om det. Men dere av mine venner som ber kan jo ta med familien hennes i bønnene idag. Det trenger de helt sikkert.

Stolthet og fordom

Noen av oss har ikke en videre interesant sommer, iallefall ikke sett sånn utenifra. Vi tilbringer tiden, ikke med å farte verden rundt, bli brune (noen av oss kan forresten ikke bli brune..), dra på festivaler å høre kule band, eller fange krabber på en vakker hytte på sørlandet. Nei, noen av oss jobber hver dag med å selge kjøleskap. Og vi ser film. Og man skal så visst ikke se ned på oss arbeidsmaur, men tenke at de er vel verdt å ta vare på. Og iallefall ikke fordømme dem når de ikke har kjærester å legge ut bilder av på bloggen sin, men vakkre skuespillere fra en tid hvor kjærlighet best opplevdes på en klippe i vinden. Sukk.

Så kom ikke i stolthet og fordøm meg fordi jeg ser litt på denne filmen i sommer.

Splash!

På jobb har vi en hylle med gamle filmer, blant annet denne; "Splash!". Jeg er fasinert både av tittelen, og av at Tom Hanks spiller i denne filmen. Dessuten passet den fint inn nå som jeg skal fortelle at et av mine ønsker for sommeren er innfridd; nemlig at trondheimsfjorden har nådd en tålelig badetemperatur! Hurra! Og nå har jeg flytta inn i Nonnegata. Bare kom på besøk, så kan vi stikke til Korsvika og "splashe" litt...

Fotballkamp

Mamma er en kul dame; hun gav meg og Kathrine penger så vi kunne gå og kjøpe oss noe godt til fotballkampen som starter om et kvarter. Jeg syns det er ganske søtt at hun fortsatt gir meg penger til slikt, når jeg tross alt har nådd en alder av 23 år.

Elg i solnedgang

Dette var min versjon av det kjente temaet "Elg i solnedgang". Over vistes en biledserie av meg og min vakre venninde Lillian tatt på Aas sin hytte i begynnelsen av juni; du skal ikkje sova burt summernatta, du skal dokumenterer ho..

Nonnegata

Etter å ha søkt en god stund på internett for å finne et PASSENDE bilde av nonner, fant jeg dette. Jeg synes det sømmer seg med bilder av syngende nonner, siden det er noe slikt jeg holder på med å ende opp som selv. Nå flytter jeg jo inn i nonnegata om noen små uker, sammen med to andre snille kristne jenter. Hva er mer treffende enn å bo i en gate med et slikt navn? Jeg håper bare ikke jeg fortsatt bor i den gata når jeg er førti, for å si det sånn....ha en god dag. Jeg skal snart skrive kontrakt;)

PS; legg gjerne igjen en kommentar om du leser denne siden Jeg syns det er litt vanskelig å vite om noen i det hele tatt leser dette....

Ting jeg kunne tenke meg å gjøre i sommer

Ting jeg ønsker meg skal skje i sommer;
- gå barbeint på en strand på sørlandet
- bade havbad utenfor Tromlingene
- finne ut hva jeg vil til høsten
- spille masse volleyball
- at det er sol i trondheim hele tiden
- bade i kulpene ved Hommelvik
- at sykkelen min skal slutte å punktere hele tiden
- at trondheimsfjorden når en temperatur på over 20 grader
- at jeg får spilt masse gitar
- at jeg får spist masse is
- at jeg lærer meg å kråle
- at trommetimene Gerd Inger har lovt meg skal ha en videre effekt på mitt trommespill
- at jeg og Kathrine drar masse på hytta til familien Aas

BEHA Komfyrer

Idag solgte jeg ikke mindre en en BEHA Komfyr, med ventilator til, i tilegg til kjøleskap, vaskemaskin, oppvaskmaskin og en TV! Jeg er superselger. Jeg trives på ObsElektro.

Dikt om Sko

Jeg husker ros 8otalls sko i kjelleren
lilla basketsko
knallblå pumps
dressko
skiski
og to par slalomstøvler
og vanlige støvler
når jeg var liten vokste jeg alltid fra skoa mine
før de var utslitt
nå må jeg bruke skoa til de er slitt
allikevel har jeg fler sko
nå enn da
til tross for at jeg beveger meg mindre

når jeg får barn kommer de til å leke men mine sko
jeg ser for meg at dattera mi leker med sølvskoene mine
og at hun ikke skjønner at basketsko en gang var kult
at hun snubler rundt i mine sko
som er alt for store for henne
og jeg vil tenke på
at jeg hadde de skoene hun leker med
på meg
da jeg møtte faren til dattera mi

kanskje har jeg de skoene på meg nå
jeg håper iallefall jeg slipper
å vente
til neste par

Performance

Siden jeg ble spurt om performanceteater og forholdet til lek påmuntlig eksamen, passer det fint å dele noe jeg leste i min kjære dramturgibok her om dagen. Laurie Andreson, en kjent performer (hva? har du ikke hørt om henne?!?!) sier i en av sine forestillinger:

"Good evening. Now, I`m no mathematician but I`d like to talk about just a couple of numbers that have really been bothering me lately, and they are zero and one. Now, let`s take a look at zero. Now, nobody wants to be a zero. To be a zero means to be a nothing, a nobody, a has-been, a ziltch. On the other hand, just everybody wants to be number one. To be number one means to be a winner, top of the heap, the acme. And there seems to be a strange kind of national obsession with this particular number. Now, in my opinion, the problem with these numbers is that they are just to close- leaves very little room for everybody else. Just enough to range. So first, I think we should get rid of the value judgements attached to these numbers and recognize that to be a zero is no better, no worse, than to be number one. Because what we are actually looking at here are the building blocks of the Modern Computer Age."

(Anderson, 1994, Stories from the nerve Bible)
(Kommentar til elever på drama 2, jeg vil ikke være barnslig, derfor oppgir jeg referanse...)