I det siste har jeg jo som kjent lest litt i denne boka "Voygae to Venus". Der finns det en samtale beskrevet, der det å hele tiden skulle ønske å oppleve noe pånytt blir fremstilt som en litt ond trussel. Foreksempel det å skulle ønske å nyte en frukt du akkurat har spist en gang til.
Ikveld var jeg på KRIKbyttekveld. Man kunne ta med seg ting man ikke ville ha mer, og så bytte det mot andre ting andre ikke lengre ville ha. Jeg tok med meg en bok jeg er glad i. Hvorfor? Jeg tenkte at andre også skulle få lov å glede seg over det. Men det var ikke så lett som jeg trodde. Plutselig ville jeg heller ha den selv, i bokhylla mi. Så jeg en dag kunne nyte den pånytt. Kanskje. Mest sannsynlig ville den bare stått der og støva ned. Men jeg ville ikke gi fra meg muligheten til å kunne nyte den. Jeg ville ikke gå slipp på veien til en nytelse. Men det endte med at jeg bytta den mot to cder jeg ikke hadde fra før.
Jeg er glad jeg klarte å legge fra meg en frukt for nå å smake på en annen. Kanskje er trangen til å kunne kontrolere de goder som blir gitt oss, noe av det verste av alt. Jeg vet ikke. Jeg bare lurer litt.
May 7, 2008
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
er du fornøyd med byttet?
ReplyDeleteog det var bra du klarte å gi fra deg boka.. den største glede du gi er å glede andre.. håper bare mottakeren liker boka da..
Jeg synes det er fantastisk å ha mange bøker i bokhylla. Det er selvsagt et mål å lese dem om igjen, i alle fall de som er gode, men jeg tenker også at noen som kommer på besøk kunne ha glede av å finne bokhylla, plukke ut en bok hun eller han syntes så interessant ut og sette seg og lese. Kanskje til og med låne med seg.
ReplyDeleteSelvsagt er det en fare med det, som Anatole France sier: "Aldri lån bort bøker, for ingen gir dem tilbake; de bøkene jeg har i mitt bibliotek er bøker som folk har lånt meg."