Hyggelig

Idag var jeg på vei oppover bakkene på vei hjem. Altså den alltid like kjedelige strekningen fra SvetteBakkeBro og hjem. Jeg var nok litt ekstra sliten idag fordi jeg hadde vært åtte timer på jobb i julerush, noe som igjen sikkert gjorde sitt til at jeg stampa litt ektra med føttene, og sikkert også hadde inntatt en vis lutende stilling med ryggen. Når jeg endelig er kommet til toppen av bakken er jeg igrunnen ganske fornøyd med meg selv. Men hva skjer? Jo en frekkas av en snill og hyggelig gutt stopper opp, ser på meg å sier "Å kom igjen da, den bakken er ikke så lang altså!". Jeg synes det er litt pinlig at han sier dette til meg så jeg prøver lett leende å forklare ham at jeg akkurat har vært åtte timer på jobb. Argumentet mitt når ikke inn, det preller bare av ham. "Jeg har også vært på jobb nå, og den bakken er ikke så hard altså. Og jeg er ikke i no god form altså, tro meg!". Jeg tror ham ikke, men sier likevel til ham "ser jeg virkelig så sliten ut?" Han sier "nei, kanskje ikke, men den bakken er ikke så hard altså. Men du får ha en god kveld"

Takk i lige måde tenker jeg. Hyggelig å vise omtanke. Litt søtt på en måte. Bittersøtt!