Min søster var i noen år hjemmeværende med små barn. Jeg hjalp henne ofte med å passe barna hennes, og da endte jeg også ofte opp med å passe flere av barna i gata. En av guttene jeg ofte mer eller mindre passa, var en gutt som het Joakim, men jeg pleide bara å kalle han "sje på mæ! sje på mæ". Dette var fordi han alltid sa akkurat det. Og han slutta ikke med det før du så på han, også gjorde han noe litt dumt, litt morsomt, eller bare kjedelig. (men du må si det er bra, siden det er et barn som gjør det...)Uansett. Jeg har følt meg litt "sje på mæ!" i det siste. Mest fordi Janne (som jeg bor med) har begynt å bruke kameraet sitt mer, og jeg er ofte den hun tar bilder av. Og derfor har jeg skrevet hele denne innledningen, bare sånn at jeg kan skrive "sje på mæ!" når jeg hopper rundt i kjolen min. Det får liksom en litt ironsik snert over seg hvis jeg nærmer meg bildene mine på den måten. Men egentlig er jeg like oppmerksomhetssyk som Joakim, jeg bare prøver å skjule det litt.
No comments:
Post a Comment