I Maria Solheims ånd vil jeg at dette året skal være et spesielt år. Jeg har tenkt på "åpenhetens år" i den forstand at jeg skal bli flinkere til ikke å kategorisere folk og sette folk i bås før jeg kjenner dem. Men det har jeg egentlig allerede øvd en del på. Men dette året som var, 2006, var et lite dvaleår for min del. Der det gikk litt ned, og litt opp igjen på slutten. Men jeg tror 2007 må bli "håpets år" for min del. Det er håp for meg også. Og for alle. For det jeg trenger aller mest å lære, er at ting ikke kommer ann på hvor mye jeg elsker Jesus, men hvor mye Han elsker meg. Og når det blir forstått, da er det håp.
No comments:
Post a Comment