Åhhh...jeg har lekt hest med Ivri, vi har sprunget rundt i stua, spist gress og drukket vann fra gulvet. Barn, barn, lykke og latter. Men når hun begynner å grine, er jeg glad det ikke er jeg som er mora. Jeg lurer virkelig på det; får foreldre en slags supertålmodightesboost idet barn popper ut av magen? Foreldre imponerer meg. Jeg holdt på å klikke idag, bare fordi vaskekosten ikke var der jeg trodde den var, hvordan skal det gå når jeg får barn, da kommer jo ingenting til å være der det lenger skal? Og dette fra meg. Jada. Direte inne fra Janne, 290906
No comments:
Post a Comment